Sandlupin

Sandlupin trives bedre enn hagelupin i nordisk klima. I Norge har sandlupin spredt seg aggressivt, og det er fare for at den vil spre seg til stadig større områder i Finland og Sverige, der den fortsatt ikke er like vanlig som i Norge. Den er en trussel mot naturen i fjellet. Sandlupin gjør jordsmonnet mer næringsrikt, noe som fører til at noen av opprinnelige artene ikke lenger klarer seg. De vokser også tett og fortrenger andre arter. Mange bestøvere er ikke i stand til å utnytte sandlupin som næringskilde, som forårsaker en reduksjon i antall bestøvere.

Grunnleggende informasjon

Vanlig navn: Sandlupin

Vitenskapelig navn: Lupinus nootkatensis

Forekomst av sandlupin i Barentsregionen

Kun rapporterte observasjoner er synlige på observasjonskartet. I virkeligheten forekommer artene i flere områder. Kartet er omtrentlig og gir et helhetsbilde av situasjonen.

Hva slags plante er sandlupin?

Sandlupin er etablert i Norge og Sverige. I Finland forekommer sandlupin sporadisk, men det er fare for at den vil spre seg og få fotfeste i Finland også. 

Sandlupin er en flerårig belgvekst som har symbiotiske bakterier i rotknollene, og derfor har evnen til å binde nitrogen fra atmosfæren. Dette gjør at den kan vokse i næringsfattig jord. Sandlupin fortrenger truede engvekster som trives i næringsfattig jord. 

Sandlupin trives bedre enn hagelupin i nordisk klima. På Island har den blitt brukt som jordforbedringsvekst i skogplanting, og i dag er den svært utbredt i lavlandet. Sandlupin har også spredt seg aggressivt i Norge, og det er fare for at den vil spre seg til områder i Finland og Sverige der hagelupin ikke kan overleve. Sandlupin trives i veikanter, grustak og elveører der engvekster vanligvis vokser. Den blir 0,5 til 1,2 meter høy. Blomsterstanden er loddrett, klaseformet og ganske lang. Den blomstrer i juni–august. Blomstene er vanligvis blå eller fiolette, sjelden hvite. 

Skjær av blomsterstanden eller slå regelmessig!

Det er viktig å vite at sandlupin bare sprer seg med frø. I hager og gårdsrom bør blomsterstanden skjæres av umiddelbart etter blomstring, slik at frøene ikke rekker å bli modne. Hvis frøene rekker å bli modne, sprekker belgene og frigjør store mengder frø i omgivelsene i slutten av sommeren. Vanligvis spres frøene inntil tre meter fra morplanten, men ved hjelp av vind, ferdsel, dyr eller vann kan de spres over store avstander. 

Regelmessig nedkapping, to til fire ganger under vekstsesongen, vil redusere bestanden. Hvis det bare forekommer noen få planter, skal de graves opp med røttene. Husk at hovedroten kan vokse overraskende dypt! 

Bekjempelsestiltakene må vare i flere år fordi det kan komme nye skudd i flere år fremover. 

Hvordan skille mellom sandlupin og hagelupin?

Sandlupin ligner mye på hagelupin (Lupinus polyphyllus). Sandlupinens stilk er hårete og vanligvis grenet, mens hagelupinens stilk er ugrenet. Sandlupinen har 6–8-fingrede blader med hårete underside. Hagelupinens blader består av 9–15 småblader uten hår. Begge artene er invasive, så med tanke på bekjempelsestiltak er det ikke viktig å kunne skille mellom dem.

Mer om sandlupinen

Kort om sandlupin -video

Back to top