Fremmede bjørnekjeksarter har spredt seg over store områder i Finland, Sverige og Norge. De klarer seg godt i konkurransen med andre arter og tåler nordisk klima godt. På gunstige vekstplasser danner de brede, tette bestander, «bjørnekjeksskoger», som kveler all annen vegetasjon. Alle de tre fremmede bjørnekjeksartene kan være farlige for mennesker siden plantesaften i kombinasjon med sollys kan forårsake brannskader som leges sakte, eller som til og med er varige.
Vanlig navn: Bjørnekjeks
Vitenskapelig navn: Heracleum persicum -group
Kun rapporterte observasjoner er synlige på observasjonskartet. I virkeligheten forekommer artene i flere områder. Kartet er omtrentlig og gir et helhetsbilde av situasjonen.
Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme er etablert i Finland, Sverige og Norge. Det er bare enkeltvise observasjoner av sosnowskybjørnekjeks i Finland, og ingen i Sverige og Norge.
Sosnowskybjørnekjeks (Heracleum sosnowskyi), tromsøpalme (Heracleum persicum) og kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) er store skjermplanter. De kan bli svært høye, mer enn tre meter, og på frodige steder til og med opptil fem meter.
Disse fremmede bjørnekjeksartene tåler nordiske forhold godt og har spredt seg i hele Norge, Sverige og Finland, bortsett fra de nordligste områdene. De er konkurransedyktige og vokser på mange ulike steder, for eksempel i åkre, veikanter, skoger og på strender, der de danner brede, tette bestander som utarmer det lokale artsmangfoldet.
Alle de tre bjørnekjeksartene formerer seg med frø, og tromsøpalmen kan også formere seg vegetativt. Frøene spirer vanligvis godt og kan gro i jorden i flere år. Det kan derfor plutselig dukke opp nye bestander.
Plantene er enkle å luke bort eller kappe når de fortsatt er små. Små bestander kan dekkes til med plastduk eller lignende materiale, noe som tørker ut plantene og hindrer frøene i å vokse. Store planter kan fjernes ved å kappe hovedroten med en spade eller annet redskap. Det tar flere år å utrydde en bestand, og vekstplassen må overvåkes regelmessig for å hindre at bestanden vokser til igjen.
Det er tre fremmede bjørnekjeksarter, og det kan være vanskelig å skille mellom dem. Det er viktigere å kunne skille disse invasive fremmede artene fra lokale planter. Lokale arter som kystbjørnekjeks (Heracleum sphondylium), sibirbjørnekjeks (Heracleum sibiricum), sløke (Angelica sylvestris) og fjellkvann (Angelica archangelica) ligner mye på de fremmede bjørnekjeksartene, men er betydelig mindre.
