Det har vært livlig i Finnmarkerna i juli. Den siste inntrengeren sprer seg i regionen med en fart som får kongekrabben og lupinen til å blekne, og opptrer i så vel avisartikler som i fiskegarn og fiskediskene. Pukkellaksen vandrer igjen i store stimer.
Pukkellaksen er en invaderende art som lå lavt i flere år etter at utsettingene på Kolahalvøya, som startet på 1950-tallet, opphørte på 2000-tallet. I 2017 så man en dramatisk økning av pukkellaks, og i 2021 eksploderte stammen til opptil det tidobbelte sammenlignet med tidligere populasjonstopper. I Norge ble man forferdet av dette og begynte å plassere ut dammer allerede i 2021. I år har innsatsen vært enorm, med demninger i flere elver langs norskekysten, blant annet i Tanaelva, som er en grenseelv mellom landene våre. Til tross for at laksefellen i Tanaelva er av en tradisjonell, enkel type, fungerer den ikke som den skal: Fiskene vil ikke svømme inn i rusen, men stopper i stimer på tusenvis av fisk nedenfor dammen.
Det bør nevnes at nordmennenes laksefeller i elver som er mindre enn Tanaelva, for det meste har fungert bra både til å fange opp pukkellaks og til å frisette atlanterhavslaks. For finnene er dette en fattig trøst, da laksefellen ikke fungerer i den for oss kritiske Tanaelva. Man har flere ganger måttet åpne fellen når forholdene på grunn av vannets temperatur, lav vannstand eller fisketetthet, har blitt så dårlige at man har fryktet for atlanterhavslaksens ve og vel. I august 2023 holdt man laksefellen åpen hver dag fra morgen til kveld for å sikre at den opprinnelige laksen kunne svømme opp i elven. Å åpne fellen var det eneste fornuftige alternativet under de endrede omstendighetene, men samtidig svømte det også mange pukkellakser gjennom. Lokale fiskere har heldigvis dratt opp en del av disse pukkellaksene med nøtene sine.
Startskuddet har altså gått i forskernes kappløp om å utrede hvilke konsekvenser pukkellaksen egentlig har for det arktiske miljøet og de opprinnelige artene. Hva vet vi om dagens situasjon?
Én ting som er sikkert, er at pukkellaksen dør i elvene når den har paret seg. Det vi ikke vet med sikkerhet, er hvor de døde fiskene havner og hvilke økologiske konsekvenser de gir. Vi vet med sikkerhet at de døde fiskene gir en helt ny næringskilde for organismene i elven; i nord har hjørnesteinen for næringsnettet i elvene tradisjonelt vært løvet som faller i vannet om høsten. Man vet ikke sikkert hva den nye næringsformen betyr for de nedbrytende og konsumerende organismene i elven og dermed for næringsnettet. Men det er hevet over enhver tvil at de råtnende fiskene gjør at det havner mange flere næringsstoffer i elvene enn tidligere. Det er usikkert om disse næringsstoffene stopper i elvenes økosystem og konsumeres av produsentene, eller om de straks transporteres tilbake ut i Ishavet.
Miljøkonsekvensene av masseinvasjonen kan med andre ord resultere i uventede omstendigheter. Det er jo mulig at en ny energikilde til og med forbedrer elvens produktivitet og overlevelse for atlanterhavslaksens yngel, til tross for at endringene sannsynligvis skjer på bekostning av det lokale biologiske mangfoldet. Det vil også bli innhentet interessante data i 2025, som er det neste store vandringsåret for pukkellaks. Da får vi se om (de fungerende) fiskefellene har klart å redusere mengden oppvandret laks, til tross for at vi trolig hele tiden ivaderes av nye laks fra Russland. Situasjonen krever overvåking, inngrep og forskning – og dette krever igjen finansiering.
Vi skriver nå august, og til tross for laksefellen i Norge, vil over 100 000 pukkellakser svømme opp Tanaelva i sommer, der de gyter og dør. Bare tiden og forskningen vil vise hvordan elvens fremtid vil se ut.
Doktorand Aino Erkinaro fra Uleåborgs universitet studerte pukkellaksens innvirkning på økosystemet i Utsjoki i august–september. Arbeidet hennes inngår i et forskningsprosjekt som finansieres av Finlands Akademi og Uleåborgs universitet og gjennomføres i samarbeid med Finlands miljøsentral.
Prosjektkoordinator Heidi Blom fra Naturresursinstitutet arbeider i et IBA-finansiert prosjekt om håndtering av invaderende fremmede arter. I prosjektet utvikler man fiskemetoder for pukkellaks og sprer kunnskap om metoder for bekjempelse av invaderende fremmede arter i samarbeid med WWF og Maa- ja kotitalousnaiset.
Opprinnelig publisert som et blogginnlegg av Luonnonvarakeskus (Natural Resources Institute Finland).